Grunnkurs for Hivpositive
Kurset er et pilotprosjekt ved Oslo universitetssykehus og et samarbeid mellom Infeksjonsmedisinsk avdeling , Lærings- og mestringssenteret og Pasientrådet. Kurset er basert på Lærings- og mestringssenterets prinsipper om brukermedvirkning og likemannsarbeid. Det vil bli gode muligheter for deltagerne å påvirke innholdet av kurset underveis.
Håkon (28)
Jeg fikk diagnosen for ca. et halvt år siden. Det var et stort sjokk og helt overraskende etter en rutinekontroll. Jeg innså at jeg selv måtte fortsette å ta kontrollen over livet mitt. Jeg ble rådet av legen min til å «leve livet mest mulig som tidligere». Det har jeg i stor grad gjort.
Diagnosen er noe jeg tenker på hver dag, men det har vært viktig for meg å hele tiden fortsette med dagliglivet, og ikke la hiv ta kontrollen over livet mitt. Men det har nok påvirket meg ved at jeg i ennå større grad er bevisst livet - hva som er viktig, hva jeg velger å bruke tid og ressurser på. I praksis har dette betydd at jeg oftere har kontakt med venner og familie, og også at jeg er mer bevisst på å ta vare på meg selv.
Åpenhet
Ingen av mine venner, familiemedlemmer eller kollegaer vet at jeg har hiv. Etter at jeg fikk vite at jeg har hiv, har jeg derimot møtt noen andre hiv-positive, og det har vært nyttig - og hyggelig.
Jeg ønsker ikke å være åpen rundt min hiv-status og har ingen planer om å fortelle det til mine nærmeste nå. Det har gjort at jeg av og til har måttet fortelle en hvit løgn om hva man har gjort eller hvordan man kjenner noen. Det kan være ubehagelig, men det bekymrer meg ikke så mye.
Sex og kjærlighet
Da jeg fikk diagnosen regnet jeg med at sex - og spesielt kjærlighet - var de deler av livet som først og fremst ville endre seg. Endret seg har det for så vidt gjort, men annerledes enn forventet. Jeg har møtt en annen hivpositiv, og vi har «funnet tonen», så etter mange år som single har jeg nå fått kjæreste.
