Grunnkurs for Hivpositive
Kurset er et pilotprosjekt ved Oslo universitetssykehus og et samarbeid mellom Infeksjonsmedisinsk avdeling , Lærings- og mestringssenteret og Pasientrådet. Kurset er basert på Lærings- og mestringssenterets prinsipper om brukermedvirkning og likemannsarbeid. Det vil bli gode muligheter for deltagerne å påvirke innholdet av kurset underveis.
Kim 45
Det å få en hivdiagnose kan være både skremmende, sjokkerende og utfordrende. Det kan forandre måten vi ser på oss selv og livet, vår identitet, våre prioriteringer og hva som gir livet mening - uker, måneder og år etter diagnosen.
Åpenhet
Jeg har fortalt alle mine nærmeste venner og stort sett hele familien. Det gjenstår å fortelle min mor og noen kollegaer. Etter at jeg kom i kontakt med andre hivpositive og føler at jeg har fått et nettverk rundt meg, er ikke behovet så stort lenger for å fortelle det til andre. Det har på en måte blitt en del av meg og samtidig litt mindre viktig.
Jeg har kjent hvor tungt det er når mennesker man er glad i, blir lei seg. Det er på en måte godt, men jeg kjenner også at jeg av den grunn vegrer meg for å fortelle det. Total åpenhet er likevel meget viktig for meg, ikke det at jeg har tenkt å sette en annonse i avisen, men jeg vil ikke gå rundt og være engstelig for at noen skal oppdage at jeg er smittet. Jeg har ikke tid lenger til en ny skaptilværelse! Det betyr vel at jeg sakte, men sikkert kommer til å være helt åpen.
Mål og mening
Noe av det viktigste for meg har vært å møte andre hivpositive og delta aktivt i frivillig arbeid for homofile hivpositive. Det er mange måter å gjøre det på, og jeg vet ennå ikke helt hvor veien går - bare at jeg vil forsette å involvere meg i det arbeidet. For meg er det en mening i å kunne hjelpe andre i samme situasjon og å sørge for at vi som gruppe fortsetter å få støtte av samfunnet.
Det er fortsatt mye uvitenhet og uforstand der ute. Det er også viktig at hiv ikke overtar hele fokuset, det er tross alt kun én del av livet mitt.
